www.archive-org-2013.com » ORG » K » KARKIRURGI

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 19 . Archive date: 2013-09.

  • Title: Karkirurgi i Norge
    Descriptive info: .. Førsteside.. Om NKKF.. Aktuelt.. Karsentre.. Karsykdommer.. Lenker.. Spørsmål.. Kontakt.. Karkirurgi i Norge.. Karkirurgi omfatter diagnostikk, behandling og forebygging av sykdommer i blodårene utenom hjertet.. Den største gruppen pasienter har åreforkalkning i ulike deler av pulsåresystemet.. I tillegg til åpne operasjoner gjøres også såkalt intervensjon, det vil si kateterbasert behandling som kan gjøres uten store snitt.. Denne behandlingen utføres sammen med radiologer.. De første karkirurgiske inngrep ble i Norge utført på 1950-tallet.. Det har vært en betydelig utvikling i faget på disse årene.. På grunn av ny og komplisert teknologi ønskes en viss sentralisering av den karkirurgiske virksomhet til sentra som er vist senere på denne siden.. For å bli karkirurg må en i tillegg til utdannelse i generell kirurgi ha 3 års utdanning på avdeling som er godkjent som utdannelsessted innen fagområdet.. Dessuten må en kunne dokumentere et visst antall operasjoner og i tillegg til dette kurser.. I Norge behandles ca.. 6000 pasienter med operasjon eller kateterbaserte metoder for sykdommer i åresystemet..  ...   på ulike pulsårer i kroppen, men finnes hyppigst i hovedpulsåren i magen (aortaaneurisme) eller i brystet.. Dessuten behandler karkirurgen pasienter med forsnevring i halspulsåren.. Slike forsnevringer kan gi opphav til hjerneslag.. Andre tilstander som behandles av karkirurgen er skader på blodårene, betennelsesaktige tilstander i åresystemet, forsnevringer i pulsåren til armen, akutt blodpropp og sirkulasjonsforstyrrelser til nyre, tarm og andre organer.. Dessuten behandles medfødte misdannelser i åresystemet og sykdommer i venesystemet som kan affisere de dype venene, men hyppigst de overflatiske i form av åreknuter (varicer).. Karkirurgen er også ansvarlig for diagnostikk av disse sykdommene.. Slik diagnostikk kan gjøres med vanlig undersøkelse eller med bruk av ultralyd.. Før en eventuell behandling må ofte pasienten henvises til røntgenavdelingen for CT-undersøkelse eller kontrastundersøkelse av åresystemet (angiografi).. Karkirurgen bestemmer også hvilken medikamentell behandling som skal settes inn for å motvirke den generelle åreforkalkningssykdommen som mange av disse pasientene har.. Det hører også med til fagområdet å følge opp pasienten etter behandling.. |.. S.. pørsmål.. Web:.. Einar Stranden..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Om NKKF
    Descriptive info: Informasjon om NKKF.. Karkirurgi ble egen spesialitet i Norge 1986 og Norsk Karkirurgisk Forening ble stiftet i mai 1990.. Foreningens oppgave er å fremme karkirurgien i Norge ved å fokusere på organisatoriske forhold og ved å bidra til å heve det faglige nivået blant medlemmene.. Foreningens medlemmer møtes to ganger årlig for utveksle faglige erfaringer, forskningsresultater og for å videreutvikle foreningen.. Blant medlemmene finner man foruten karkirurger, leger fra andre disipliner og andre assosierte fagpersoner..

    Original link path: /om_nkkf/about.htm
    Open archive

  • Title: Aktuelt innen karkirurgi
    Descriptive info: Aktuelt innen karkirurgi i Norge.. 2009 - Karkirurgiens år!.. Det er mange eksempler på at pasienter med perifer karsykdom blir glemt både av offentlige helsemyndigheter og helsepersonell som arbeider innen andre fagområder.. Norsk karkirurgisk forening benyttet året 2009 til å bli mer synlig på sine pasienters vegne.. Dette innbefattet blant annet noen større arrangementer dette året.. Den største oppgaven.. var.. å.. arrangere i Oslo 3.. -6.. september 2009.. den årlige internasjonale fagkongressen for europeiske karkirurger under den felles foreningen European Society for Vascular Surgery (.. www.. esvs.. org.. ).. Et slikt ansvar for det karkirurgiske miljøet har virket vitaliserende og NKKF besluttet å definere hele 2009 som et karkirurgiens år i Norge.. Det.. ble.. utarbeidet en strategi for å bringe informasjon om den karsyke pasienten  ...   til sykehuse.. ne.. Det var stort frammøte av interesserte under arrangementet og i tillegg fyldig dekning gjennom media.. Du kan laste ned i PDF-format brosjyrer som ble delt ut under arrangementet her:.. Generelt om aterosklerose (åreforkalkning).. Aterosklerose i halspulsåren som kan gi hjerneslag.. Aneurismer - utposning på arterier.. Trange arterier i beina - røykebein.. Åreknuter.. Karkirurgiens dag har også blitt omtalt i Kirurgen.. no.. Artikkelen finner du.. HER.. Høsten 2009 ble det arrangert et nasjonalt emnekurs for allmennleger om den perifert karsyke pasienten.. Foreningen samarbeidet også med Tidsskrift for Den norske legeforening om temanummer høsten 2009.. Artiklene finner du under Lenker , merket.. Karkirurgi 09.. Vi samarbeider også med informasjonsavdelingen i Den norske legeforening om å bringe informasjon om den karsyke pasienten ut i media..

    Original link path: /aktuelt/aktuelt.htm
    Open archive

  • Title: Karsentre i Norge
    Descriptive info: Karsentre i Norge.. Karkirurgiske sentre ved universitetssykehus.. Oslo universitetssykehus, Aker, Oslo Vaskulære Senter, Oslo.. Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo.. Akershus universitetssykehus, Lørenskog.. Stavanger universitetssykehus, Stavanger.. Haukeland universitetssykehus, Bergen.. St.. Olavs Hospital, Trondheim.. Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.. Andre sykehus med karkirurgisk aktivitet.. Sykehuset Buskerud, Drammen.. Sykehuset Asker og Bærum, Sandvika.. Sykehuset Innlandet, Hamar.. Sykehuset Østfold, Fredrikstad.. Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.. Sørlandet Sykehus, Kristiansand.. Haugesund Sykehus.. Helse Førde, Førde.. Ålesund sjukehus.. Molde sjukehus.. Nordlandssykehuset, Bodø..

    Original link path: /karsentre/karsentre.htm
    Open archive

  • Title: Karsykdommer
    Descriptive info: Klikk på det feltet du ønsker mer informasjon om..

    Original link path: /karsykdommer/karsykdommer.htm
    Open archive

  • Title: Lenker
    Descriptive info: Lenker og litteratur.. NORKAR.. - Norsk karkirurgisk register.. European Society for Vascular Surgery (www.. org).. Scandinavian Venous Forum.. Den norske legeforening.. Den norske legeforenings kurskatalog.. Nettkurs i sirkulasjonsfysiologi.. (Legeforeningens nettkurs).. Legeforeningens ordliste.. Norsk Elektronisk Legehåndbok.. Pasienthåndboka.. UEMS - Section and Board of Vascular Surgery.. Litteratur.. Klikk på det aktuelle feltet for å få mer informasjon.. Noen av artiklene er del av en serie om karkirurgi i Tidsskrift for Den norske legeforening i forbindelse med Karkirurgisns år 2009.. Disse er merket.. Du trenger en PDF-leser for å kunne lese artikler i PDF-format, for eksempel Adobe Reader.. Denne lastes ned gratis.. Lærebøker.. Hans O.. Myhre 97: Nordisk lærebok i karkirurgi (20 MB).. Karkirurgi og endovaskulær behandling.. Norsk karkirurgi i karkirurgiens år.. Karkirurgi..  ...   av carotisstenose i Norge.. Arteriesykdom i beina.. Arteriell insuffisiens i beina.. Kirurgisk behandling av aterosklerose i underekstremitetene.. Sammenhengen mellom koronarsykdom og aterosklerose i beina.. Arterielle sår.. Aorta aneurismer.. Aortaaneurisme.. Epidemiologi, utredning og behandlingsindikasjon.. Torakoabdominale aortaaneurismer.. Behandling.. Abdominale aortaaneurismer.. Endovaskulær behandling av aortaaneurismer.. Erfaringer med endovaskulær behandling av aortaaneurismer.. Venesykdom.. Normal venefunksjon.. Venøs patofysiologi.. Venøs insuffisiens i underekstremitetene.. Behandling av å.. reknuter.. Kirurgi ved kronisk venøs insuffisiens.. Operasjon på veneklaffer.. Kateterbasert venøs trombolyse.. Venøse leggsår.. Ødemer.. Hevelse i beina.. Undersøkelser.. Sirkulasjonsfysiologiske undersøkelser.. (for studenter).. Sirkulasjonsfysiologiske undersøkelser: Arterie- og cerebrovaskulær sykdom.. (14 MB).. Sirkulasjonsfysiologiske undersøkelser: Sykdom i vener og mikrosirkulasjon.. Måling av ankeltrykk.. Metoder for å kontrollere karoperasjoner.. 3-dimensjonal ultralyd for karundersøkelse.. Akademi og forskning.. Karkirurgi - Akademia.. Kurs med presentasjoner 2010..

    Original link path: /lenker/lenker.htm
    Open archive

  • Title: Frequently Asked Questions
    Descriptive info: Vanlige spørsmål innen karkirurgi.. Du finner svar på vanlige spørsmål innen.. aterosklerose.. ,.. hjerneslag.. aneurismer.. trange arterier.. åreknuter.. og.. venøs blodpropp.. ved å klikke på Karsykdommer , klikke på aktuell sykdomstilstand, og så klikke på Spørsmål.. Spørsmål:.. En hører ofte begrepet hjerte-karsykdommer, og jeg undres på hva dette egentlig innebærer? Er det sykdommer i årene til selve hjertet?.. Svar:.. Hjerte-karsykdommer betyr sykdommer som affiserer både hjertet og blodårene utenom hjertet.. Det  ...   Når det gjelder karsykdommer defineres dette som tilstander/sykdomsprosesser i blodårene utenfor hjertet, dvs.. forsnevringer eller utvidelse i pulsårene på grunn av åreforkalkning, akutt pulsåretilstopping på grunn av blodpropp, skader på blodårene, betennelsesaktige tilstander i årene og medfødte misdannelser i åresystemet.. I tillegg kommer andre tilstander som åreknuter og blodpropp i venesystemet.. Dette er de viktigste karsykdommene.. Det er som regel karkirurger som tar hånd om diagnostikk, forebygging og behandling av disse tilstandene..

    Original link path: /faq/faq.htm
    Open archive

  • Title: Kontakt
    Descriptive info: Norsk Karkirurgisk Forening (NKKF).. Styret 2012-13:.. Arne Seternes.. (leder).. Kirurgisk avdeling, St.. Olavs Hospital.. Olav Kyrresgt.. 17, 7006 Trondheim.. Karsten Myhre.. (kasserer).. Kirurgisk avdeling, Sykehuset Buskerud.. 3004 Drammen.. Erik Mulder Pettersen.. (sekretær).. Karkirurgisk-seksjon, Kirurgisk avdeling.. Sørlandet Sykehus HF Kristiansand.. Pb.. 416, 4604 Kristiansand.. Inge Settemsdal.. (medlem).. Kirurgisk avdeling, Ålesund sjukehus.. 6026 Ålesund.. Beate Viddal.. Kirurgisk avdeling, Stavanger universitetssykehus.. Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger.. Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger..

    Original link path: /kontakt/contact.htm
    Open archive

  • Title: Ord og uttrykk i karkirurgi
    Descriptive info: Oversikt.. Forklaring av en del ord og uttrykk.. Myhre.. Aberrant.. Avvik fra det normale forløp, i karkirurgien benyttet om blodårer.. Amaurosis fugax.. Plutselig blindhet på et øye av kort varighet.. Kan skyldes emboli til retinalarteriene i forbindelse med carotisstenose.. Anastomose.. Kunstig forbindelse mellom to hulorganer.. I denne forbindelse brukt om blodårer.. Aneurisme.. Lokalisert utvidelse av en arterie.. Angina abdominalis.. Magesmerter som opptrer etter måltidene, som følge av manglende økning av blodsirkulasjonen til tarmen.. Ankel-arm-indeks.. Forholdet mellom det systoliske blodtrykk på ankelen og det systoliske blodtrykk på armen.. Brukes til.. kvantitering av aterosklerose.. i bena.. Arkografi.. Kontrastrøntgen av arcus aortae med avgangsarterier.. Atrophie blanche.. Arraktige forandringer i ankelregionen hos pasienter som har venøs insuffisiens.. Samtidig forekommer små utvidede årer og pigmentering rundt disse områdene.. Tilstanden er ofte smertefull.. Autolog.. Fra samme individ.. Autotransplantasjon.. Et organ tas ut, patologiske forandringer repareres, og organet settes tilbake på plass hos samme individ.. Ballongdilatasjon.. Utvidelse av forsnevring i åresystemet med oppblåsbar ballong som sitter på enden av et kateter.. Ballongen kan blåses opp til en på forhånd bestemt størrelse.. Behçet’s syndrom.. Sykdom som karakteriseres av ulcerasjoner i munnslimhinnen og genitalia, øyensymptomer og leddsmerter.. Sykdommen kan også gi okklusjon eller aneurismedannelse i arteriesystemet.. Buerger s sykdom.. Betennelsesaktig sykdom som hovedsaklig affiserer perifere arterier og vener på ekstremitetene.. Tilstanden ses nesten utelukkende hos røkere og rammer oftest menn.. Carpaltunnellsyndrom.. Symptomkompleks på grunn av trykk på nervus medianus hvor den går gjennom carpaltunellen ved håndleddet.. De vanligste symptomene er smerter, dovenhetsfølelse og svakhet i tommel, peke- og langfinger.. Det kan oppstå atrofi av tenarmuskulaturen.. Smerte utløses ved kraftig fleksjon i håndleddet.. Cerebrovaskulær.. Betegnelse på forhold som har forbindelse med blodsirkulasjonen til hjernen.. Claudicatio intermittens.. Smerter som opptrer i underekstremiteten, vanligvis leggen, ved gange.. Oftest forårsaket av aterosklerose i arteriene til underek stremiteten.. Coaxial.. Betegnelse som bl.. a.. benyttes om katetre der et tykkere kateter føres utenpå et tynnere for å utvide en forsnevret arterie.. Coarctatio aortae.. Malformasjon med lokalisert forsnevring av aorta.. Den vanligste lokalisasjonen er like distalt for venstre a.. subclavia.. Crescendo TIA.. Recidiverende TIA-anfall der intervallet mellom anfallene blir kortere.. Desellerasjonsskade.. Skade som oppstår pga.. rask reduksjon i hastighet (desellerasjon), f.. eks.. ved fall fra store høyder, bilkollisjon etc.. Digital subtraksjonsangiografi.. Angiografisk teknikk der skjelettdelene tones ned med digital teknikk slik at arteriene fremtrer tydeligere.. Drop attacks.. Anfall hvor pasienten plutselig faller om.. Kan være uttrykk for sirkulasjonsforstyrrelse i vertebralisområdet.. Duplex scanning.. Ultralydundersøkelse der man kombinerer ultralydavbilding (B-mode) med doppler hastighetsmålinger.. Ehlers-Danlos syndrom.. Arvelig tilstand som affiserer bindevevet i organismen.. Karakteristisk er hyperelastisitet i huden som lett skades.. Det forekom mer hypermobilitet i leddene og tilstanden kan disponere for utvikling av hematom og skader av pulsårene med blødning.. Ekstraanatomisk rekonstruksjon.. Ekstraanatomisk = utenom anatomien.. Betengelsen brukes om anleggelse av en kunstig blodåre i et området hvor det nor malt ikke går større kar.. Eks.. : Axillo-femoral bypass.. Emboli.. Akutt blodpropp som føres med blod strømmen og stenger av sirkulasjonen til et vevsområde.. Endoaneurismorrhafi.. Operasjonsmetode som tidligere ble brukt ved aneurismer.. Den gikk ut på å åpne aneurismesekken og sy sammen lumen, slik at det ble mindre.. Dermed ble også tensjonen i åreveggen mindre.. Endovaskulær.. Betyr at en prosedyre gjøres «fra innsiden av åresystemet», f.. eks.. med kateterteknikk.. Entry.. Inngang, dvs.. der hvor intimariften sitter proksimalt ved aortadisseksjon.. Erythema nodosum.. Norsk: Knuterosen.. Røde og smertefulle knutelignende infiltrater på leggen.. Falskt aneurisme.. Aneurisme der åreveggen er skadet og blodet ligger i en hule som utgjøres av det omgivende vev, evt.. deler av arterieveggen, f.. adventitia.. Aneurismesekken kommuniserer med arterien.. Tilstanden kalles også pulserende hematom.. Farge duplex scanning.. Ultralydundersøkelse der man kombinerer ultralydavbilding (B-mode), doppler hastighetsmålinger samt en fargekodet framstilling av blodstrømshastigheten.. Fiberoptisk.. Billedoverføring med instrument laget av bunter av spesialbehandlede glass- eller plastikkfibre.. Overføringen skjer ved interne refleksjoner mellom fibrene som har spesielle optiske egenskader.. Fibromuskulær dysplasi.. Tilstand som forsnevrer arteriene pga.. fortykkelse av bindevev og glatt muskulatur.. Kan f.. affisere nyrearterier og a.. carotis.. Gangren.. En betegnelse på dødt vev.. Norsk: koldbrann.. Hemodynamisk.. Forhold som vedrører krefter involvert i sirkulasjon av blod gjennom kroppens åre-system.. Herpes zoster.. Akutt infeksjonssykdom forårsaket av varicellazostervirus.. Karakteriseres ved infeksjon i dorsale ganglier av et eller et par segmenter i spinale eller craniale nerver.. Karakteristisk er et vesikulært utslett i nervens forløp, vanligvis ensidig.. Medfører som regel sterke smerter.. Homocystinuri.. Medfødt sykdom forårsaket av mangel på det enzym som er nødvendig for metabolisme av homocystin.. Uttalte former kan gi større anomalier, mens milde former kan arte seg som tidlig utvikling av arteriene obstruksjoner pga trombosedannelse.. Homolog.. Fra samme art, men fra et annet individ.. Hyperemi.. Øket blodgjennomstrømning.. latrogen.. Som skyldes diagnostiske eller terapeutiske tiltak.. In-situ.. I sitt naturlige leie.. Intimahyperplasi.. Hyperplasi som gir fortykkelse av vevet like under årenes intima.. Involverer  ...   egentlig å gi ernæring.. Benyttes imidlertid om blodårer som forsyner vevene med oksygen i motsetning til blod som går gjennom shunter fra arterie til venesystem og altså ikke har betydning for vevets metabolisme.. Obstruksjon.. Hindring.. Kan brukes både om stenose og okklusjon.. Okklusjon.. Fullstendig tilstopping.. Osler Weber- Rendus sykdom.. Autosomal dominant tilstand som karak teriseres av defekt i kapillæreveggen, særlig i nese, hud og gastrointestinaltraktus.. Kan gi neseblødning, gastrointestinalblødning og arteriovenøse malformasjoner i lungene.. Paradoks emboli.. Uttrykk for at en emboli fra venesiden (f.. en løsnet trombe) føres ut i arterietreet fordi embolien passerer fra høyre til venstre forkammer gjennom et åpenstående foramen ovale.. Piezoelektrisk.. Betyr at det produseres en elektrisk strøm når man appliserer trykk eller deformerer en krystall (som en mikrofon).. Mekaniske signaler omsettes til elektriske.. Og omvendt, elektriske signaler omsettes til mekaniske (som en høyttaler).. Brukes f.. i ultralydteknologi.. Polyarteritis nodosa.. Sykdom som affiserer middels og små arterier, særlig ved forgrening eller delingssteder.. Tilstanden kan affisere ulike organsystemer og affeksjon av fingrenes arterier sees av og til.. Polycytemi.. For mange røde blodlegemer.. Medfører en relativ økning i antallet erytrocytter med øket viskositet av blodet.. Portosystemisk shunt.. Kunstig forbindelse mellom portakretsløpet og cava kretsløpet.. Benyttes ved portahypertensjon, dvs.. høyt blodtrykk i portakretsløpet fremkalt av portatrombose eller leversykdom.. Postprandiale smerter.. Magesmerter som kommer etter et måltid.. Posttrombotisk syndrom.. Symptomer som skyldes ødeleggelse av de dype veneklaffer etter en dyp venøs trombose.. Et persisterende høyt distalt venetrykk vil føre til ødem, indurasjon av det subkutane vev, pigmentering, evt.. leggsår.. Progressive stroke.. En ustabil tilstand i den tidlige utviklingen av et hjerneslag der symptomene ennå ikke har progrediert til et komplett hjerteslag.. Prostanoider.. En gruppe vasoaktive stoffer, hvorav prostacyklin er det viktigste.. Prostacyklin dannes fra arachidonsyre, ved syklooksygenase og prostacyklinsyntase.. Stoffet produseres i arterieveggen.. Det virker antiaggregerende på blodplatene og vasodilaterende.. Halveringstiden er kort.. Prostacyklinanaloger med lengre halveringstid benyttes i terapien.. PTA.. Perkutan transluminal angioplastikk.. Synonymt med ballongdilatasjon.. Pulsless disease.. Et annet ord for Takayasu s sykdom når pulsårene til armen er affisert av sykdom men slik at pulsen blir borte.. Radikulær.. om smerter, som følger nerverøttenes forløp.. Raynauds syndrom.. Anfall med temporær sammentrekning av de små arteriene til fingre eller tær.. Gir blekhet etterfulgt av cyanose og til slutt rubor før fargen normaliseres.. Primære Raynaudfenomener kan induseres av kulde eller emosjonelle påvirkninger.. Ved sekundære Raynaudfenomener foreligger det en bakenforliggende sykdom, f.. kollagensykdom.. Renovaskulær.. Betegnelse på forhold som har forbindelse med blodsirkulasjonen til nyrene.. F.. renovaskulær hypertoni ved nyrearteriestenose.. Retrograd ejakulasjon.. Sæduttømmingen går til urinblæren i stedet for ut gjennom urethra.. Rheologisk.. Læren om hvordan væske oppfører seg under bevegelse.. Her først og fremst brukt om blodstrøm gjennom de mindre blodårer i vevet.. RIND.. Reversert iskemisk nevrologisk defisitt.. Fokale nevrologiske utfall forårsaket av cerebral iskemi.. Anfallene skal etterlate symptomfrihet og ikke vare mer enn ca.. 3 uker.. Se transitorisk iskemisk anfall.. Ringstripper.. Instrument som består av en metallsonde med ring i den ene enden.. Laget for å fjerne aterosklerose.. Sadelemboli.. Betegnelse på en større emboli som fester seg hvor aorta deles i de to arteriae iliacae communis.. Embolien rir over delingsstedet som kan betraktes som kan en «sadel».. Sklerodermi.. Kronisk autoimmunsykdom som er hyppigst hos kvinner.. Karakteriseres av hudforandringer og affeksjon av indre organer.. Kan gi Raynaudfenomener, evt.. gangren på fingertuppene.. Shunt.. Forbindelse mellom to kanalsystemer i organismen.. Her brukt om forbindelse med blodårer.. Shuntene kan være naturlig oppstått, opptre ved sykdom eller konstrueres operativt.. Spinalstenose.. Trang spinalkanal.. Skyldes som oftest degenerative forandringer.. Gir smerter i rygg og underekstremitetene.. Stenose.. Forsnevring, men ikke fullstendig tilstop ping.. Stent.. Sylinderformet metallstruktur til bruk i åresystemet.. etter ballongdilatasjon eller som en del av endoproteser for å stive av veggen.. Subclavian steel syndrome.. Tilstand hvor armen forsynes med blod fra arteria vertebralis hvor blodføringen er reversert.. Foreligger som regel ved sentral obstruksjon i arteria subclavia.. Tarsal tunnellsyndrom.. Nevropati i distale del av nervus tibialis ved ankelen.. Skyldes kronisk trykk på nerven idet den passerer tarsaltunnellen.. Gir smerter og nummenhet i fotsålen, dessuten svakhet ved plantarfleksjon av tærne.. Temporalis arteritt.. Kronisk arteriesykdom av ukjent årsak.. Forekommer oftest i a.. temporalis, men kan også affisere andre mindre arterier.. Kan gi hodepine, vektap, feber, øket SR og synsforstyrrelser.. Sees som regel hos eldre personer.. Transitorisk iskemisk.. anfall (TIA).. Anfallene skal vare mindre enn 24 timer og etterlate symptomfrihet.. Transkutan.. Gjennom huden, dvs.. fra hudens overflate.. Trykktransducer.. Instrument som overfører trykk til elektriske signaler som man kan registrere på en skriver eller oscilloskop.. Trofiske forandringer.. Degenerative forandringer i vevet som skyldes nedsatt metabolisme.. Trombenarterektomi.. Utskrelling av åreforkalkning fra en arterie.. Synonym: Endarterektomi.. Turbulens.. Uttrykk for hvirveldannelse f.. i blod.. Venemapping.. Kartlegging av det overfladiske åresystem, f.. før en bypass.. Gjøres gjerne med fargedoppler.. Webutvikler:.. , Oslo universitetssykehus, Aker..

    Original link path: /karsykdommer/ord_og_uttrykk.htm
    Open archive

  • Title: Aterosklerose
    Descriptive info: Arteriesykdommer.. Aterosklerose (åreforkalkning).. Årsak.. Man kjenner ikke den eksakte årsaken til åreforkalkning, men mange faktorer har antakelig betydning for utviklingen av sykdommen.. Åreforkalkning sitter på innsiden av pulsåreveggen og kan forsnevre eller tette åren.. Det starter med at det avleires kolesterol i åreveggen over mange år.. Dette kan dels skyldes at det er mye kolesterol i blodet, men også at åreveggen er sart og mottakelig for kolesterol.. Etter hvert kan det avleires kalk i disse forandringene.. Aterosklerose er en generalisert sykdom.. Hvis det oppdages forkalkninger i blodårene til bena er det økt sannsynlighet for forandringer.. også i andre områder.. , for eksempel i hjertes karnsarterier.. Kan jeg merke.. åreforkalkning i bena?.. Åreforkalkning utvikler seg gradvis over mange år.. De første symptomene.. er smerter i bena ved gange, claudicatio intermittens eller ”røykeben” som det kalles.. Det skyldes at pulsårene som forsyner benet med blod er forsnevrede eller tette.. Dermed får benets muskler for lite blod og det gjør vondt.. Bør jeg opereres?.. Hvis du under hvile eller etter en kort gangdistanse merker smerter i bena,.. kan det være nødvendig med operasjon eller å blokke ut årene.. Mange kan hjelpes bare med ”gode råd”.. Hva kan jeg gjøre?.. Mange vitenskaplige undersøkelser viser at det går an å bremse utviklingen  ...   få hjelp til røykestopp ved å lese brosjyrer som fås om emnet på apotekene eller ved å søke råd på.. helsedirektoratet.. no/tobakk.. KOST!.. Unngå/reduser inntaket av fettholdig mat.. Spis.. 300 g.. frukt eller bær hver dag.. 450 g.. grønnsaker hver dag.. Spis fisk.. MOSJON!.. Selv om det gjør vondt – så er det ikke farlig! Det virker! Ved regelmessig turgåing kan du øke din gangdistanse vesentlig på bare få måneder! Tren hver dag og press deg gjerne litt over smertegrensen!.. For å stimulere til trening kan du laste ned treningsdagbok.. Kolesterolsenkende behandling.. Åreforkalkning er ikke kun en sykdom i bena.. Åreforkalkning kan oppstå i alle kroppens pulsårer – også i hjertepulsårene.. Der er ganske god dokumentasjon for at kolesterolsenkende behandling reduserer risikoen for blodpropp i hjertet.. Anbefalingene er at LDL-kolesterolet (det dårlige kolesterolet) bør være under 2-2,5.. Koagulasjonshemmende.. behandling.. Acetylsalicylsyre en gang daglig som livslang behandling (ofte upresist betegnet som blodfortynnende behandling ) nedsetter risikoen for blodpropp i hjertet med 25 %.. Noen pasienter tåler ikke acetylsalicylsyre på grunn av tendens til magesår, men det finnes i så fall annen medisin.. Andre tilstander.. Både diabetes og forhøyet blodtrykk forverrer åreforkalkning og det er derfor viktig at disse tilstander er velregulerte.. Din fastlege vil hjelpe deg med dette..

    Original link path: /karsykdommer/aterosklerose.htm
    Open archive

  • Title: Arteriesykdom
    Descriptive info: Hjerneslag som skyldes åreforkalkning i halspulsåren.. Å.. rsak.. Hjerneslag skyldes enten hjerneblødning eller blodpropp som kommer fra hjertet eller fra åreforkalkning i halspulsåren og anslagsvis 20% skyldes blodpropp fra åreforkalkning i halspulsåren.. Cirka 15000 personer rammes hvert år av hjerneslag i Norge.. Illustrasjonen viser et bilde av hjernen tatt i en magnet-tomograf der skadet område framstår som lysere.. Symptomer.. Symptomer som forbigående blindhet på det ene øyet eller forbigående kraftnedsettelse i en arm eller fot (TIA) (transitorisk iskemisk anfall), til total lammelse i en kroppshalvdel.. TIA kan vare bare et par minutter og kan derfor neglisjeres av  ...   pasientene i løpet av det påfølgende året.. Det er derfor viktig at disse pasientene utredes raskt.. Har pasienter åreforkalkning i halspulsåren og diameter-innsnevring på 70% bør de tilbys operativ behandling.. Har pasienten imidlertid fått et stort hjerneslag med permanent lammelse nytter det ikke med kirurgi.. Utredning.. Ultralyd skanning er den enkleste måte å påvise åreforkalkning i halspulsåren.. Dette er en smertefri undersøkelse der man kartlegger eventuelle forandringer i halspulsårene og bestemmer graden av innsnevring.. Før et operativt inngrep bestilles eventuelt annen bildediagnostikk av halspulsåren som innbefatter blodårene i hjernen.. For å lese om behandling, klikk.. , AUS..

    Original link path: /karsykdommer/hjerneslag.htm
    Open archive


  • Archived pages: 19